Overfladisk reise gjennom religionshistorien

Religionshistoriker og Religioner.no-redaktør Hans Olav Arnesen har anmeldt Kjell Kristensens bok, «Da Gud ble til».

Fri tanke - nettavis for livssyn og livssynspolitikk
Human-Etisk Forbund

Publisert:

Sist oppdatert: 02.03.2018 kl 14:28

Kjell Kristensen tar opp mange spørsmål i sin nye bok, Da Gud ble til. Som hvordan religion har preget mellommenneskelige forhold, hvorvidt rovdriften på jordens ressurser kan knyttes til det gudgitte forpakteransvaret i de abrahamittiske religionene, i hvilken grad religionene baserer seg på plagiering av andre tradisjoner, om religionene har hemmet den frie tanke, og hvorvidt kristendommen fikk folk til å snu ryggen til god hygiene i middelalderen.

Gode spørsmål

Dette er gode spørsmål, men de er for mange til at de alle lar seg belyse i en bok på tre hundre sider. Det er da heller ikke Kristensen i nærheten av å gjøre. I stedet blir leseren tatt med på en høyst forglemmelig reise gjennom religionshistorien, eller snarere utvalgte deler av verdenshistorien, fra menneskets barndom og frem til i dag.

I den historiske redegjørelsen, som utgjør brorparten av boken, bruker Kristensen nemlig oppsiktsvekkende mye plass på å beskrive alt mulig annet enn religion. Kapittelet om antikkens Hellas og Roma er ett eksempel. Her skriver han kort og overfladisk om alt og ingenting.

De greske filosofene blir skjenket forholdsvis mye oppmerksomhet i det korte kapittelet, men han finner det ikke for godt å fortelle noe om hvilke måter de har påvirket religionene på, noe som spesielt i Platons tilfelle er nokså bemerkelsesverdig. Med tanke på hvor mye religiøs nytenkning, samt religionskritikk, som fant sted i denne perioden er det godt gjort å unngå å skrive noe som helst om dette i en bok som er ment å omhandle religionenes utvikling.

Underlig hopp

Enda underligere er det at han hopper like fra det klassiske Hellas til perioden med romersk dominans, uten å gå nærmere inn på hellenismen. Dette til tross for at denne epoken er en veritabel godtepose for dem som er ute etter eksempler på religionssynkretisme, eller «plagiering». Heller ikke zoroastrismens bidrag til religionshistorien blir vektlagt, og nevnes så vidt i to setninger et godt stykke ut i boken.

At også Det bysantinske riket for det meste har gått i glemmeboken blir tydelig når han beskriver hvordan kristendommen førte til dårligere hygiene blant kristne i middelalderen, selv om kristenhetens tyngdepunkt i store deler av denne perioden utvilsomt lå i øst, hvor både akvedukter og bad fortsatt var i drift.

Overser viktige perioder

I det hele tatt presterer Kristensen å overse, eller haste forbi, flere av de viktigste og mest formative fasene i religionshistorien, og prioriterer i stedet å skrive om ting han selv synes er spennende, slik som koloniseringen av Kongo eller dampmaskiner. Når han mot slutten av boken skal beskrive religion i moderne tid tyr han til en overfladisk oppramsing av et utvalg nye religiøse grupper og fenomener, og forsøker kun i beskjeden grad å sette dem i en større sammenheng. Her blir teorifraværet veldig følbart.

Teoritilfanget er i det hele tatt syltynt. Det er Edward B. Tylor som gir boken det nærmeste man kommer et teoretisk rammeverk, men Kristensen inkluderer ingen kritikk av hans evolusjonsmodell fra antropologifagets barndom. Kristensen bidrar imidlertid med sin egen pussige kritikk av bibelforskningen. Han forklarer at den er delt i to skoler, hvorav den «dominerende» oppfatter bibeltekstene som troverdige historiske dokumenter, mens Niels P. Lemches ultraminimalistiske skole utgjør den rasjonelle motvekten. Det er selvfølgelig ikke riktig. Seriøse bibelforskere flest har naturligvis ikke noe ukritisk syn på de bibelske tekstenes historiske gyldighet, mens Lemches teorier derimot utgjør et omstridt, om enn interessant, ytterpunkt innenfor bibelforskningen.

Unøyaktigheter, anakronismer og regelrette feil

Dette er ikke den eneste gangen Kristensen er unøyaktig. Boken er spekket med anakronismer, tvilsomme spekulasjoner og regelrette feil. Mye av dette skyldes nok det magre kildetilfanget som blant annet består av Wikipedia-artikler, oversiktsbøker og fjernsynsserier. Virkelig ille er det at Kristensen også flere steder inkluderer sitater uten å oppgi kilden.

Unøyaktighetene og omtrentlighetene er ofte irriterende, men noen ganger blir man nærmest fortvilet på forfatterens vegne. Særlig når han i all hovedsak har rett, men bruker de minst egnede eksemplene tenkelig for å illustrere poenget sitt. Blant annet skriver han at de greske polisene ofte kjempet seg imellom, men var i stand til å stå sammen når en ytre fiende truet. «Ellers kunne utfallet av slaget ved Marathon ha blitt et annet enn det ble». Nettopp ved Marathon stod jo athenerne nesten helt alene, noe de visste å slå mynt på i etterkant, så noe dårligere eksempel på gresk samhold må man anstrenge seg for å finne. Det virker også litt pussig at en religionskritisk forfatter som Kristensen ikke benytter seg av anledningen til å påpeke at det var religiøse forpliktelser som forhindret spartanerne fra å legge på marsj i tide til å delta i slaget.

Fine strøtanker

Det er langt mellom lyspunktene i boken, men Kristensen har et godt nok språk, og i blant noen fine strøtanker, selv om de ikke alltid har så mye med temaet å gjøre. Han er åpenbart opptatt av miljøet, og når han omsider kommer frem til spørsmålet om menneskets rovdrift på naturressurser, skriver han med lidenskap og patos om det. I motsetning til hva han antyder i innledningen er det imidlertid den moderne kapitalismen som til sist gis skylden for elendigheten, snarere enn det gudgitte forpakteransvaret i de abrahamittiske religionene. Han kunne naturligvis kombinert kapitalisme- og religionskritikken ved å gi kristendommen sin del av æren for fremveksten av moderne kapitalisme, men det er han ikke villig til å gjøre, så da fremstår det hele som nok en lang digresjon fra bokens tema. Ellers skal han ha for å gi en nokså nyansert skildring av Galileo Galileis konflikt med kirken.

Kristensen stiller som sagt gode spørsmål, men evner dessverre ikke å svare på dem. Dersom han velger seg ett av dem, og virkelig kaster seg over bøkene neste gang, kan resultatet kanskje bli mer leseverdig.

Denne bokanmeldelsen er en lengre versjon av anmeldelsen som stod i siste nummer av Fri tanke (papir). Les hele bladet i pdf her.

Nøkkelord

Siste nytt i Anmeldelser Vis flere

Nyttig kritikk av rosenrødt Jesus-bilde, men med klare mangler

Nyttig kritikk av rosenrødt Jesus-bilde, men med klare mangler

BOKANMELDELSE: – Ronnie Johanson har utvilsomt rett i at kirkens bilde av Jesus er en kraftig forvrengning. Men å gå derifra til å antyde at han var psykopat, blir like galt, skriver vår bokanmelder Per Bjarne Ravnå.

– En kraftfull demonstrasjon av historiefagets relevans for forståelsen av vår samtid

– En kraftfull demonstrasjon av historiefagets relevans for forståelsen av vår samtid

BOKANMELDELSE: Terje Tvedt har skrevet en bok som fortjener oppmerksomheten den har fått, fastslår historieprofessor Paul Knutsen i sin grundige omtale.

Folkelig og inkluderende, men lite troverdig

Folkelig og inkluderende, men lite troverdig

TV-ANMELDELSE: – Serien er tidvis morsom, men er laget av og for skeptiske ateister, skriver Haakon Gunleiksrud om den tredje sesongen av NRK-serien På tro og Are.

Bok: Identitetspolitikk og manglende selvransakelse

Bok: Identitetspolitikk og manglende selvransakelse

Mahmoud Farahmand ser nærmere på Bushra Ishaqs bok Hvem snakker for oss? Han er ikke begeistret.

–  Best når Bendiksen tar av seg safarihatten

– Best når Bendiksen tar av seg safarihatten

KOMMENTAR: – TV-serien og boka er en gavepakke for alle med interesse for religion og kristendom, mener Didrik Søderlind. Jonas Bendiksen har møtt folk som mener de er den nye Messias.

Forslag til ny tittel: «Så kristent bør Norge være!». Med utropstegn.

Forslag til ny tittel: «Så kristent bør Norge være!». Med utropstegn.

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer info

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukeronto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Du kan også slette alle lokale data i din nettleser. Fremgangsmåten for dette varierer mellom ulike nettlesere og enheter.

Anbefaling: Ved å benytte deg av EU-tjenesten YourOnlineChoices.com kan du selv til en viss grad styre hvordan ulike annonseleverandører sporer deg, samt lese mange gode tips til hvordan du kan beskytte deg selv. Åpne YourOnlineChoices.com i et nytt vindu.

NB: Enkelte systemkritiske data som finnes i for eksempel webserverens logger vil ikke kunne slettes på forespørsel, men disse slettes automatisk etter kort tid iht informasjonen ovenfor.


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrever ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Mer informasjon