Statskirken et hinder for hijab-forbud
– Norge vil lettere bli dømt for hijab-forbud i EMD enn land med tradisjon for sekularitet og livssynslikestilling, mener Senter for menneskerettigheter.
Tekst: Even Gran
Publisert: 17.6.2010
Nylig ble det kjent at den norske domstolsadministrasjonen ikke går inn for noe direkte forbud mot "religiøst og politisk betingede plagg og symboler", eller som det kalles på folkemunne: hijab. De mener det gjeldende regelverket holder. Dette regelverket pålegger dommere å "opptre slik at det ikke med rimelighet kan stilles spørsmål ved dommerens nøytralitet".
I sin høringsuttalelse i forkant av vedtaket skriver Senter for menneskerettigheter (SMR) at den norske statskirkeordningen og tradisjonen for kristne formålsparagrafer kan gjøre det vanskeligere for Norge å få medhold i Den europeiske menneskerettighetsdomstolen i Strasbourg (EMD), hvis noen skulle anmelde Norge for å nekte bruk av hijab for dommere.
"Nøytralitet" i Norge blir kristendom
SMR viser blant annet til at Tyrkia har fått medhold fra EMD i å nekte bruk av hijab på universiteter. Dette er begrunnet i Tyrkias grunnlovsfestede prinsipp om sekularisme og livssynslikestilling.
I Norge blir det imidlertid annerledes. Her har vi tradisjon for statskirke og kristne formålsparagrafer i skole, barnehage og grunnlov. Dermed er ikke utgangspunktet sekulært, men religiøst. Et forbud mot hijab i Norge vil dermed ikke sikre livssynslikestilling og sekularitet, men i større grad kunne tolkes som en befesting av statsreligionen i strid med den enkeltes religionsfrihet, mener SMR.
De skriver i høringsuttalelsen at et betydelig antall av avgjørelsene der EMD har godkjent hijabforbud gjelder formelt sekulære stater.
– Her er situasjonen og utfordringene en annen enn i Norge der man har statskirkeordning og kristen formålsparagraf i Grunnloven, skriver SMR.
Senteret nevner en sak der legestudenten Leyla Sahin saksøkte Tyrkia for å nekte henne å bruke hijab på universitetet. Hun tapte i EMD.
– Hijabforbundet var her begrunnet i prinsippet om sekularisme og nøytralitet for å oppnå en reell religionsfrihet. I en norsk kontekst vil ikke et hijabforbud i domstolene bidra til et pluralistisk samfunn, snarere tvert imot, skriver Senter for menneskerettigheter.
Minoriteter har sterkere krav på vern
 |
– Land med statsreligion må være mer forsiktig med minoritetene sine, sier Njål Høstmælingen.
| Menneskerettighetsekspert Njål Høstmælingen fra det nystartede International Law and Policy Institute bekrefter at statskirkeordningen og tradisjonen for kristne formålsparagrafer vil gjøre det vanskeligere å få aksept i EMD for å nekte offentlige tjenestepersoner å bruke hijab.
– Ja, man kan godt si at statskirkeordningen gjør det vanskeligere å innføre et hijab-forbud. I Norge har vi, i motsetning til sekulære land som Tyrkia og Frankrike, prioritert en bestemt religion. Da vil EMD være ekstra på vakt i forhold til hvordan vi behandler våre minoriteter, sier han.
I tillegg har også EMD tradisjon for å ta hensyn til hvilken religion som reelt sett dominerer i et land.
– Det vil alltid være vanskeligere å få aksept for begrensende tiltak overfor en minoritet enn overfor en majoritet. I Tyrkia er det islam som dominerer. Dermed er det lettere for dem å legge begrensninger på hijab-bruk enn for Norge, sier han.
Høstmælingen understreker at hele grunntanken med menneskerettighetene er å beskytte mindretallet mot overgrep fra flertallet.
– Da må man nødvendigvis legge til grunn hvem som er i flertall og mindretall i hvert enkelt land. EMD vil alltid vurdere enkeltsaker opp mot tradisjon, lovgiving og befolkningssammensetning i hvert enkelt land. Norge og Tyrkia kan dermed ikke forvente å bli behandlet likt, sier han. 
|