Robin Tande: Mitt spørsmål om mitt menneskesyn
Publisert: 29.3.2010
Forst et par perifere avklaringer:
Jeg har verken nevnt eller ment andre innrømmelser fra ham overfor Torleiv Haus, enn det jeg siterte: "Et godt livssyn skal tilfredsstille enkeltmenneskets eksistensielle behov for mening og livslyst på et personlig innforlivet nivå, og det bør man vise respekt og følsomhet for selv om ikke den deduktive logikk alltid er på topp. "
Jeg hadde ikke lest Selnes' svar til Torleiv Haus på Verdidebatt.no, men bare et par andres.. Hans svar i 8 punkter er for meg, helt utmerket. Jeg er ikke misfornøyd. Til og med redegjørelsen for ikke-religiøs dualisme er grei, selv om jeg ikke ennå følger ham helt her. Jeg har tidligere hatt god kontakt med Selnes, og har stor respekt for ham, hans gode kunnskaper og klare tanker om mange vanskelige ting.
Så til saken. En slitsom debatt med Torleiv Haus, tror jeg har gått litt ut over hans svar til meg. Han skriver:
"Tande er opptatt av den erkjennelsesteoretisk uhyre kompliserte problemstillingen determinisme- indeterminisme i forhold til menneskets fri vilje og ansvarlighet. Det er samme hovedanliggende som den nevnte kristen-apologetiske artikkelforfatteren, Torleiv Haus, har i sin kritikk av humanismens menneskeoppfatning. Forskjellen er bare at Tande og Haus plasserer seg klart på hvert sitt abstrakte og overforenklede ytterpunkt" og "hvorfor trenger man trekke inn disse metafysisk absolutterte begrepene om determinisme og indeterminisme inn i dette, som brukes helt uforstått av både Haus og Tande".
Utgangspunktet og grunnlaget for mitt spørsmål var følgende formulering:
"Humanismen er uforenelig med alle former for universell determinisme. Det være seg... i form av vulgære former for naturalisme (der mennesket bare regnes som et gen-determinert dyr)."
Det er således ikke jeg som; "trekker inn disse metafysisk absolutterte begrepene om determinisme og indeterminisme".
Selnes presiserer helt korrekt: "Vitenskapsteoretisk sett gir det bare mening å snakke om determinisme-indeterminisme hvis man spesifiserer hvilket observasjons- erkjennelses- eller virkelighetsnivå man refererer til..."
Nettopp derfor, ga jeg en konkret beskrivelse av mitt menneskesyn, som jeg ville ha avklart HEFs mening om, i relasjon til poengteringen av humanismens uforenlighet med såkalte deterministiske menneskesyn.
Etter beskrivelsen, med redegjørelse for hva jeg mener med mangel på fri vilje, stillte jeg spørsmålet:
Er virkelig mitt her beskrevne menneskesyn, uforenelig med den humanismen HEF står for?
Til dette svarer Kjartan Selnes uforbeholdent:
"Robin Tande har noen helt greie og ukontroversielle betraktinger om arv og miljø og hvordan de danner rammer rundt våre valg og handlinger. Så avslutter han slik: 'Bør man kanskje fortrenge et deterministisk menneskesyn – for ikke å bli deprimert? Nei, jeg trenger ikke å tro at jeg har viljesfrihet, og lever godt med min forståelse – i god tro på at jeg er blitt et bra produkt av arv og miljø.' Variasjoner av dette mener vel i de fleste i sine refleksjoner over seg selv."
Flott! Overskriften på hans svar, og en del bemerkninger utenom selve svaret, som for eksempel at jeg roter meg bort "i metafysiske obskuriteter med begrepsdikotomien determinisme/indeterminisme", bør jeg vel således bare kunne overse?
Robin Tande
|