Flagget: – En del kristne prøver å gjenreise korsflagget som et slikt symbol. Skal så vi andre hjelpe dem med det? (22.6.2010)

Les mer

Rasespørsmålet: – Anfindsen mangler noen sperrer jeg synes man bør ha. Jeg er nå en gang sånn at jeg ikke savner gamle Ku Klux Klan-ledere i diskusjonen om raseforskjeller eller fascister i diskusjonen om innvandring. (22.6.2010)

Les mer

Flagget: – Symboler er viktige i idékampen, om vi liker det eller ikke. (18.6.2010)

Les mer

Den som vil fjerne ethvert spor fra dengang vi var et kristent land, vil lett bli sett på som ekstremist. Dermed får han mindre gjennomslag til å motarbeide religionenes makt og overgrep, skriver Ronnie Johansson. (16.6.2010)

Les mer

Rasespørsmålet: – En innvandrings- og integreringspolitikk som fører oss i retning av sivilisatorisk sammenbrudd, kan ikke forsvares. (15.6.2010)

Les mer

Flagget: – Å påstå at "det blir helt meningsløst å se på korset i flagget som et religiøst symbol i dag", faller på sin egen urimelighet. (14.6.2010)

Les mer

– Utsagnene til Arne Nicolaisen er ukontroversielle, noe alle som har interesse av denne lille debatten vet. Men en slik bruk av ordet "bevis" er meningsløs, mener Øystein Elgarøy. (10.6.2010)

Les mer

Cand.real. Arne Nicolaisen har skrevet de omstridte setningene om atomlæren i Steinerskolens 2004-læreplan. Her forsvarer han formuleringene og beklager at de er tatt ut. (9.6.2010)

Les mer

Steinerskolen: – Det er for meg uforståelig at man på Steinerskolen fortsatt nytter seg av en forklaringsmodell som man selv beskriver som ikke helt vitenskaplig. (8.6.2010)

Les mer

Rasespørsmålet: – Jeg har nå en vesentlig dårligere oppfatning av [Ole Jørgen Anfindsen] enn jeg hadde da jeg skrev min kommentar om rasespørsmålet. (7.6.2010)

Les mer

Steinerskolen: – Poenget er at man i ungdomsskolen i stor grad forholder seg til det barn og unge kan sanse. Etter hvert som de blir eldre går vi så dypere inn på hvordan mennesket har dannet seg teorier om materiens natur. (4.6.2010)

Les mer

Steinerskolen: – Der er vel heller beklagelig at den offentlige skoles pedagogikk aldri blir stilt til ansvar for det faktum at de produserer altfor mange avhoppere i disse fag, enn at man skal tilskrive oss manipulative hensikter ingen skjønner målet med. (4.6.2010)

Les mer

Steinerskolen: – Det synes for meg som man i hele barne- og mesteparten av ungdomsskolen underviser en bestemt og klart uvitenskaplig modell om de fire elementer, og at det er først i videregående skole at man bruker en vitenskaplig modell. (3.6.2010)

Les mer

Steinerskolen: – Dersom elevene straks møter ferdig utviklede modeller, vil nysgjerrighet og forskertrang forsvinne. Dette elementet i vår skoleplan er vi særlig stolte av. (2.6.2010)

Les mer

Rasespørsmålet: – Dersom samfunnets sammenhengs- og bærekraft er avhengig av at vi tillegger rase betydning, da bør vi gjøre det. (2.6.2010)

Les mer

Aktiv dødshjelp: Jeg vil benytte anledningen til å takke Morten Horn for hans engasjement i debatten om dødshjelp. Men jeg vil også få oppklare et par misforståelser. (27.5.2010)

Les mer

Aktiv dødshjelp: – Det må være et tankekors for vår egen legestand at en klar majoritet av leger i land hvor dødshjelp praktiseres, har opplevd dette som et humant fremskritt for sitt fag og yrke, skriver Levi Fragell. (27.5.2010)

Les mer

Aktiv dødshjelp: Også kristne kan være tilhengere av eutanasi, forteller Ole Peder Kjeldstadli. (26.5.2010)

Les mer

Aktiv dødshjelp: – Skal vi ta debatten om aktiv dødshjelp på alvor må vi ta for oss hele problemkomplekset. For min egen del fører det til en konklusjon om at aktiv dødshjelp kanskje kunne være ønskelig for enkeltpasienter, men det lar seg ikke innføre som en lovbasert rettighet på en forsvarlig og rettferdig måte. (26.5.2010)

Les mer

Aktiv dødshjelp: Jeg er forkjemper for at redelighet skal være rettesnor for våre etiske handlinger. Hvorfor må jeg kanskje forlate livet som medskyldig i et ulovlig og nedverdigende komplott? spør Ole Peder Kjeldstadli. (25.5.2010)

Les mer

Rasespørsmålet: – Det er politikkens vesen å fatte normative vedtak i henhold til den virkeligheten man lever i, også på grunnlag av biologiske forskjeller. Det gjøres hele tiden. Ofte er disse vedtakene tiljublet av HEF. (25.5.2010)

Les mer

Aktiv dødshjelp: Legene trenger en offentlig debatt om legeassistert suicid og de problemene som gjør seg gjeldende i den palliative medisinen, skriver Ole Peder Kjeldstadli i nok et svar til Morten Horn. (25.5.2010)

Les mer

Rasespørsmålet: – Jeg mener Anfindsen løper alt for fort fra det deskriptive til det normative, fra påstander om menneskelige raseforskjeller til krav om at disse forskjellene må få politiske konsekvenser. (21.5.2010)

Les mer

Rasespørsmålet: Jeg har lest innleggene til Ole Jørgen Anfindsen på Verdidebatt.no med interesse, skriver Torgrim T. Storvik og utfordrer Didrik Søderlind til å presiere hvilke sperrer Anfindsen mangler. (21.5.2010)

Les mer

Aktiv dødshjelp: Argumentet om pasientens selvbestemmelse er ikke bare det viktigste argumentet for legalisering av aktiv dødshjelp. Det er også det viktigste argumentet mot legalisering, og det største hinderet for at vi kan få en dødshjelpslovgivning i Norge. (21.5.2010) 

Les mer

Aktiv dødshjelp: Min erfaring er at de fleste spørreundersøkelser om aktiv dødshjelp følger denne malen: 1. Se for deg en situasjon der aktiv dødshjelp ser ut til å være akseptabelt. 2. På grunnlag av dette – synes du at aktiv dødshjelp bør være tillatt? Synovates undersøkelse er intet unntak, etter mitt syn. (20.5.2010)

Les mer

Aktiv dødshjelp: Det er et faktum at spørreundersøkelser (intervjuundersøkelser, surveyer, meningsmålinger) er den mest brukte datainnsamlingsmetoden i samfunnsvitenskapene. (19.5.2010)

Les mer

Rasespørsmålet: Det er ille å rote det til med uholdbare argumenter - og verre blir det hvis de som så retter sitt angrep mot det uholdbare, umotsagt skal få råde grunnen alene. (19.5.2010)

Les mer

Aktiv dødshjelp: Vi kan leve godt med at HEF ikke tar stilling i eutanasisaken. Men det er et paradoks at den norske humanistbevegelsen er i utakt med den internasjonale humanistbevegelsen. (19.10.2010)

Les mer

Aktiv dødshjelp: Legalisering av aktiv dødshjelp er et svært komplekst spørsmål, som kanskje ikke egner seg så godt for enkle spørreundersøkelser. (18.5.2010)

Les mer

Livssynsseminaret og filosofikafeen i Holmsbu fikk Nils Nordenstrøm til å reflektere både over humanisme og Rousseau, og skillet mellom filosofi og vitenskap. (18.5.2010)

Les mer

KRONIKK Fri tanke 2-2010: Mange humanistorganisasjoner ellers i verden har gått inn for legalisering av aktiv dødshjelp. Debatten har også gått i HEF, men medlem, lege og motstander av aktiv dødshjelp, Morten Horn, argumenterer for at HEF IKKE skal ta stilling. (18.5.2010)

Les mer

Det som Chalmer - og Rune Vik-Hansen (?) - ser som den viktigste delen av bevisstheten, og vanskeligst å forstå; ser ut til å være den mest grunnleggende (og primitive?), som vi så avgjort har felles med dyr, skriver Robin Tande. (22.4.2010)

Les mer

Rune Vik-Hansen svarer Robin Tande om kvinners valg og menneskets bevissthet. (15.4.2010)

Les mer

Dagens situasjon er en av de virkelig rette anledningene til å gå løs på de antidemokratiske, autoritære grensende til totalitære, maktrelasjoner som pavekirken representerer som Guds stedfortreder på jorden. (14.4.2010)

Les mer

Robin Tande takker for Kjartan Selnes' svar på hans spørsmål til HEF. (29.3.2010)

Les mer

Robin Tande kan trygt være fornøyd med sitt humanistiske livssyn og trenger slett ikke å rote seg vekk i metafysiske obskuriteter. (24.3.2010)

Les mer

Mitt personlige livssyn har som grunnlag et ateistisk/darwinistisk menneskesyn. Ut fra dette må, og kan også, vår etikk og moral forstås. Men (...) humanisme for HEF – tross romsligheten – er uforenelig med noe som synes å omfatte mitt menneskesyn, noe man kaller "vulgære former for naturalisme"! (23.3.2010)
 

Les mer

Aktiv dødshjelp: Vi bør skape et samfunn hvor alle mennesker kan gå døden i møte med visshet om at det vil åpnes en vei ut av meningsløs lidelse når dette er vårt høyeste ønske, skriver Ole Peder Kjeldstadli. (12.3.2010)

Les mer

Aktiv dødshjelp: – Dersom vi legaliserer aktiv dødshjelp i Norge må vi regne med at en del mennesker, slik som de med ALS, vil oppleve en forventning fra omgivelsene om å velge døden. (12.3.2010) 

Les mer

Aktiv dødshjelp: Jeg bestrider at det skal være noe mer ”verdig” over døden gjennom aktiv dødshjelp enn ved en naturlig død. Det virker da også som om dødshjelpstilhengerne mer er opptatt av retten til å avslutte et uverdig liv, enn akkurat dette med selve døden, skriver lege Morten Horn. (12.3.2010)

Les mer

Aktiv dødshjelp: Ole Peder Kjeldstadli svarer Morten Horn og presiserer at døende må være i stand til å ta sitt eget liv for egen hånd, hvis Foreningen Retten til en verdig død skal støtte denne adgangen. (9.3.2010)

Les mer

Aktiv dødshjelp: Morten Horn mener det er en logisk brist i argumentasjonen for aktiv dødshjelp når man på den ene siden framholder individets selvbestemmelsesrett, og på den andre siden foreslår vilkårlige og urimelige grenser for hvem som skal få utøve denne retten. (5.3.2010)

Les mer

Mener Vik-Hansen at vi har en bevissthet som ikke har den nevrofysiologiske forankring, som han selv redegjør for? Hvordan tenker han seg en immateriell bevissthet knyttet til mennesket? (2.3.2010)

Les mer

– Det er ingen som har "rett til ikke å bli forhånet for sin tro eller synspunkter", som Baard Thalberg hevder. Forhånelse av sine meninger og sitt livssyn er man faktisk nødt til å tåle i et fritt samfunn, mener Ronnie Johansson. (2.3.2010)

Les mer

– Mener Leonid Rødsten at en kommunistisk maktovertagelse ved væpnet revolusjon ikke ville representert en fare for det norske folk? spør Ronnie Johansson. (2.3.2010)

Les mer

– Er noe godt (eller riktig) fordi Gud vil det, eller er det slik at Gud vil det gode fordi det er godt? spør Rune Vik-Hansen. (25.2.2010)

Les mer

I likhet med Baard Thalberg mener jeg at majoriteten av muslimer i Norge ikke utgjør noen terrortrussel. Om noen i det hele tatt. Men jeg er ikke enig i hans beskrivelse av overvåkingstjenestens historie. (23.2.2010)

Les mer

Utfordringen går fortsatt til Kvalbein og alle religiøse: Hvordan finne og legitimere den «ytre målestokken for moral» som er gyldig for (alle) mennesker? (21.2.2010)

Les mer

– De av oss som er tilhengere av religionskritikk og dermed selvsagt også livssynskritikk, humanismen inkludert, kan atter en gang reflektere over at for å nå fram til meningsmotstanderne kreves det dannelse. (21.2.2010)

Les mer