|
|
Gla’humanistene
 Lars Petter Helgestad fikk ikke tilslutning til sin "humanismefasit" på samling i Humanistisk ungdom i januar.
Tekst: Lars-Petter Helgestad
Publisert: 21.4.2010
Noe av det mest spennende med Humanistisk Ungdom (HU), sett fra synsvinkelen til folk som jobber med livssynet humanisme, er at de aktive unghumanistene er så genuint opptatt av livssynet sitt. Human-Etisk Forbund (HEF) har flotte tillitsvalgte og medlemmer, og dette skal ikke være til forkleinelse for dem, men det kan virke som om mange medlemmer i humanistbevegelsen har lett for å tenke at folk som er over middels opptatt av livssyn antageligvis er religiøse.
På Humanistisk Ungdoms lokallagsverksted i januar innledet jeg om humanisme. 60 lokale tillitsvalgte i HU var i Oslo for å lære lokallagsdrift, aktivitetsledelse og organisasjon. Jeg fortalte forsamlingen at jeg skulle gi dem en humanismefasit, og det gikk ikke mange sekundene før jeg ble stoppet fra salen.
HUs landsmøte i 2009 bestemte i arbeidsprogrammet vårt at livssynet alltid skal tematiseres på våre seminarer, selv når det er organisasjonsdrift eller andre tema som er hovedprogrammet. Vi skal aldri glemme hvorfor vi er en organisasjon, hva det er som ligger til grunn for aktivitetene våre.
Jeg kalte det en humanismefasit i presentasjonen min på Lokallagsverkstedet i håp om at jeg skulle bli stanset, og jeg fikk umiddelbart beskjed fra tilhørerne om at det ikke fantes noen fasit i vår humanisme. Og de har rett, så deltagerne fikk isteden et gruppearbeid i fanget – heller enn å høre meg presentere humanisme, skulle de få finne frem til sin egen humanisme både hver for seg og i fellesskap.
Med hjelp fra en smørbrødliste med 99 ord, begreper og prinsipper knyttet til ulike aspekter ved humanisme skulle deltagerne i stillhet finne syv nøkkelord som de synes definerte humanisme for dem. Den lange listen var ikke uttømmende, og alle ble oppfordret til å bruke egne ord. Deretter skulle nøkkelordene presenteres og begrunnes i små grupper. Oppgaven er ikke lett, men nyttig. Når man selv setter ord på og systematiserer sitt eget livssyn, vil det bli lettere å snakke om det ved en annen anledning, foran en skoleklasse eller en gruppe konfirmanter.
– HU-medlemmene viste med all tyngde at det kompliserte livssynet uten enkle svar samtidig er den livsglade og positive humanismen.
| Det overrasket meg når gruppene presenterte sine syv felles ord at flertallet av dem hadde ”glede” som en av de syv. Her stod agnostisisme og kritisk tenkning, ”frihet under ansvar”, bærekraft, menneskeverd, tillit og ”anti-autoritær” side om side med kjærlighet og glede. HU-medlemmene viste med all tyngde at det kompliserte livssynet uten enkle svar samtidig er den livsglade og positive humanismen.
Våre humanistiske ungdommer er spesielt opptatt av livssynet sitt. Medlemmene er for øvrig veldig forskjellige, og det er bare ungdomstida og livssynet de har til felles. Selvsagt vet HEFs medlemmer hva de tror på og hva de står for, men interessen for nyansene i livssynet, hva prinsippene betyr praktisk og filosofisk – denne nysgjerrigheten – er naturlig nok større i en aldersgruppe hvor mange er på leting etter sin identitet.
Vi finner nok identiteten, men kanskje ikke meningen med livet. Det er likevel grunn til å være godt fornøyd hvis vi skaper mening og glede i livet mens vi leter. Selv synes jeg den tidligere ærespresidenten i American Humanist Association, forfatteren Kurt Vonnegut, sier det godt: “Jeg er en humanist, som blant annet betyr at jeg har forsøkt å oppføre meg skikkelig uten å forvente belønning eller straff etter min død.”
Lars-Petter Helgestad (26) ble valgt som Humanistisk Ungdoms første leder ved stiftelsen i 2007, og gikk av på HUs landsmøte 18. april i år.
|
|